Vestfold satser på CBRNE

«Nødetatene gjorde mye riktig, men det er behov for større kunnskap om hvordan redningsarbeidet skal organiseres når det er mistanke om at farlige stoffer er på avveier, og om ressurser og kunnskap som kan være til hjelp». Det var konklusjonen i Fylkesmannens evaluering av en hendelse på postterminalen i Stokke i juni 2016, hvor det ble oppdaget en pakke med hvitt pulver.

Sikrer lik situasjonsforståelse
Et utvalg i Vestfold har arbeidet fram et samordnet planverk basert på planverket for PLIVO. Planverket angir en tidslinje fra melder ringer inn til skadestedet er etablert og hvilken rolle de ulike nødetatene har. Nødsentralene har en viktig oppgave her helt fra start ved at alle nødsentralene går i konferanse med innringer. På bakgrunn av det som kommer fram i samtalen med innringer gjøres en vurdering av nivåsetting. Vurderes det NEI – dette er ikke en CBRNE-hendelse –  da må sentralene bli enige om det er behov for kontroll, i så fall rykker en etat ut for å kontrollere. Vurderes det JA – det er en CBRNE-hendelse, så skal beredskapsstyrkene utvarsles i henhold til alarmeringsrutiner. Utvarsling skal skje på samme måte som ved PLIVO ved at politiet leser ut melding i BAPS, men i tillegg overlater politiet videre utlesingen til 110-sentralen som skal inneholde; adkomstveier, oppmøteplass, sikkerhetsavstand og annen tidskritisk informasjon. Dette skal sikre at alle nødetatene får samme situasjonsforståelse samt at første enhet på stedet kan gi en vindusmelding fra sikkert sted.

Så snart beredskapsstyrker er utvarslet skal nødsentralene varsle og hente råd i henhold til utarbeidet varslingsliste for hver bokstav i CBRNE med etatsfordeling som for eksempel CBRNE-senteret, bombegruppen, kommunelegen og Vestfold Sivilforsvarsdistrikt.

Felles operative prosedyrer
Alle brannvesen, politiet og ambulanser i fylket har felles operative prosedyrer for håndtering av CBRNE-hendelse. I dette ligger også skisser som viser fysisk plassering av nødetatenes ressurser på et skadested samt at det definerer Sivilforsvarets rolle. De enkelte etater er selv ansvarlige for eget planverk og opplæring, men for brann har IUA Vestfold en samordningsrolle.

– Utgangspunktet vårt har vært nasjonal strategi og retningslinjer ved CBRNE-hendelser samt CBRNE-håndboka. Samtidig erfarte vi en gråsone mellom akutt forurensning på land og CBRNE. Resultatet er at vi har bygd videre på IUA-modellen og forankret samarbeidet denne veien, sier varabrannsjef i Vestfold interkommunale brannvesen IKS og nestleder i IUA Vestfold, Einar Flogeland

En lastebil med skap og løftelem er innkjøpt og merket med «Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning» og «CBRNE Vestfold». Bilen er utstyrt med blant annet kjemikaliedrakter, pusteluft, oppsamlingskar, tetteutstyr, måleinstrumenter og utstyr til dekontaminering. IUA Vestfold har utarbeidet eget konsept for dekontaminering, et dekontamineringssystem med fargekoder slik at det skal være lett å sette opp og bruke.  

– Uavhengig av hvor i Vestfold en CBRNE hendelse skjer, vil fem mannskaper fra Tønsberg brannstasjon rykke ut med mannskapsbil og CBRNE-bilen til hendelser i hele fylket. Nærmeste ressurs fra annet brannvesen vil gjøre livreddende innsats og tiltak for å stabilere situasjonen inntil CBRNE-bilen ankommer. Med korte avstander i fylket vil bil og mannskap være relativt raskt på et skadested når de nå varsles ut samtidig med lokal ressurs. Oppgaven når de kommer fram er å etablere dekontamineringssystemet og rense personer som er kontaminert av farlige stoffer, samt bistå med for eksempel tetting i hot sone med tyngre drakter og kompletterende utstyr. Operativ leder helse har fått hovedansvaret for å avklare behovet for dekontaminering, sier Flogeland

Bil og mannskaper fra IUA Vestfold deltok under øvelsen Scope 2017 i september

Incitament for å samordne

– CBRNE er et satsningsområde nasjonalt, men det er per i dag ikke noen klare føringer fra myndighetene på hva de ønsker av nivå og tiltak. Vi har tatt tak i dette fordi fagområdet krever god kompetanse og organisering for å håndtere hendelsen godt. Samarbeidet om PLIVO har vist hvor bra samarbeidet mellom nødetatene kan gjennomføres når det ligger klare føringer og retningslinjer i bunn. Dette mente vi nødetatene kunne bygge videre på, til et samordnet planverk for slike spesielle hendelser. Mange i nødetatene har begrenset erfaring på fagfeltet CBRNE og har uttrykt at de er veldig fornøyde med dette. Fordi det både ivaretar deres sikkerhet godt og det løser ikke minst oppgavene mer effektivt og avklart, sier Flogeland.

Flogeland er klar på at de akkurat har startet arbeidet med å utvikle kompetanse, men har tro på at modellen også på sikt kan benyttes som en ressurs innenfor Sør-Øst politidistrikt og som en nasjonal ressurs.

– Per i dag har vi jobbet mest med C og B-området. Nå skal vi bygge opp kompetanse suksessivt og kjøre øvelser for å trene sammen. Temaet står også på kursplanen for samvirkekurs som gjennomføres for nødetatene i Vestfold nå i oktober. Neste år vil vi kjøre øvelse sammen med politi og helse med tema CBRNE. Med samordningen av planverk mener vi at nødetatene er langt bedre rustet enn tidligere til å håndtere CBRNE-hendelser, avslutter Flogeland.

Bedre og raskere ressurstilgang
Jan Olav Vagle og Carl Fr. Jacobsen er avdelingsledere for beredskap i henholdsvis Larvik og Sandefjord brannvesen. De er samstemte i at ordningen som er utviklet er god for alle parter.

– Ordningen innebærer at vi får en raskere og bedre tilgang på ressurser uansett hvor en hendelse skulle skje i fylket. Samtidig økes kompetansen, det betyr at nødetatene blir tryggere på oppgaven og at håndteringsevnen blir bedre.

De vektlegger også at ordningen bygger på et bestående system.

– Vi har ikke funnet opp noe nytt, men basert oss på PLIVO-konseptet og IUA-ordningen. Det er kjent for alle og lett å utvikle ut fra, sier Vagle og Jacobsen som begge er på samvirkekurs, hvor CBRNE står på timeplanen. 30 operative ledere fra nødetatene i Vestfold deltar på kurset hvor praktisk gjennomgang av utstyr og caser skal øves.

Mye bra på gang
Fylkesmannen i Vestfold forfattet rapporten etter hendelsen på postkontoret i Stokke  som pekte på flere forbedringspunkter. Fylkesberedskapssjef  Jan Helge Kaiser er fornøyd med tiltakene som er igangsatt.

– Rapporten pekte på behov for økt kompetanse og bedre samhandling innen CBRNE. Nødetatene må uansett håndtere slike hendelser og de har på kort tid tatt tak i dette og løftet kompetansen og investert i nytt materiell. Men det viktigste er gode prosedyrer som involverer ikke bare nødetatene, men også kommunelegen. Arbeidet de har gjort er veldig bra og betryggende fra vårt ståsted, sier Kaiser.